FK-seriens kulegevind endeoppheng

I. Kjerneposisjonering og benevnelse

Plassering: Standardtype kulespindel flytende ende (fri ende) støtteenhet. Som BF, brukes den ved ikke-drevende ende av spindelen, tillater aksial varmeutvidelsesflyt og tåler hovedsakelig radielle belastninger.

Betydning av benevnelsen:

• F: Står for "flens", som henviser til dens firkantede flenskapselstruktur, som er dens mest karakteristiske visuelle trekk.
• K: Står for "enkel støtte" eller har opphav i det tyske uttrykket for enkel støtte. Det har ingen sammenheng med "fast" og indikerer tydelig en flytende ende i denne sammenheng.

Kjerneverdi: Leverer en strukturelt kompakt, installasjonsstabil, økonomisk og pålitelig standard løsning for flytende ende. Det er den historisk lengststående og mest klassiske kombinasjonen med BK fastlåste enden.

II. Kjernestruktur og designegenskaper

FK-enhetens designfilosofi er enkelhet, robusthet og praktisk bruk:

Firkantet flenshus:
Huset er en monolittisk firkantet flensblokk, festet via fire monteringshull i hjørnene. Denne konstruksjonen gir god motstand mot vridning og høy monteringsstivhet, noe som gjør den til den mest vanlige utformingen i industriell utstyr.

Intern lager og flytende struktur:

• Kernelager: Bruker typisk et dypgrovlager, av og til nålerullager. Dets funksjon er å gi fremragende radial støtte.
• Flytende implementering:

1. Metode 1 (vanlig): Det ytre lagerringet er plassert inne i det firkantede huset, aksielt plassert i en ende ved hjelp av et endekloss, med luftspill igjen i den andre enden. Når skruen utvider seg termisk, gli'r det ytre lagerringet aksielt innenfor huset.
2. Metode 2: Lagerets indre ring har en spiller eller lett presspassform med skruesjaften, mens den indre ringen er løst aksialt begrenset av en sikringsring eller enddeksel (for å forhindre fullstendig løsning, men ikke hindre glidende varmeutvidelse).

Tetting og smøring:

• Integrerer standard kontakt-tetninger for effektiv støvbeskyttelse.
• Vanligvis forfylt med fett og utstyrt med fettmunnstykke for påfylling.

Tilkobling til skruesjakt:
Skruesjaktens ende må vanligvis bearbeides for å lage en sikringsringgroove for montering av en festering (sikringsring). Ringens funksjon er å forhindre at lagerets indre ring tilfeldigvis sklir av sjakten, men den begrenser ikke aksialbevegelse av skruen pga. varmeutvidelse (lagerets indre ring kan gli på sjakten). Dette er et viktig felles designtrekk mellom FK og BF.

III. Kjerneegenskaper og fordeler

• Robust konstruksjon, stabil installasjon:
  Firkantskiveutformingen gir maksimal motstand mot vippemomenter. Festing med fire skruer gir god tilkoblingsstivhet, noe som gjør den svært egnet for industrielle miljøer med visse radielle krefter og vibrasjoner.
• Klassisk, pålitelig, økonomisk, praktisk:
  Som ett av de mest tradisjonelle flytende endeutformingsdesignene har FK en moden struktur, stabil ytelse, godt kontrollerte produksjonskostnader og utmerket kostnadseffektivitet. Det er flytende ende-modellen med størst markedsandel og bredeste anvendelse.
• Tydelig paringsrelasjon:
  I de fleste produktkataloger er BK fast ende og FK flytende ende standardparret som standard. De har tilsvarende størrelser og koordinerte design, noe som gjør dem til «klassisk kombinasjon» foretrukket av ingeniører.
• Ren funksjonalitet:
  Fokuserer på kjernefunksjonene til den flytende enden – radial støtte og aksial utløsning – med en enkel struktur og lav feilrate.

IV. Sammenlignings- og valgveileder mot BF og EF flytende ender

Enkel valgveiviser:

• Vurder fastenden: Fastenden bestemmer valget av flyteende.
• Vurder skruakselen: Kan/vil maskinere en sperringringfure?

1. Kan maskinere → Hvis faste ende er BK, velg FK; hvis faste ende er en variant med rund flens BK, velg BF.
2. Kan ikke maskinere (bruker glatt aksel) → Faste ende må være EK, løse ende må være EF.

V. Typiske bruksområder

FK's bruksområde er like utbredt som BK/BF og fungerer som absolutt hovedprodukt i generell industri:

• Ikke-drevne ender på alle typer CNC-maskinverktøy (sentermaskiner, dreiebenker, fresemaskiner, osv.).
• Industrirobotledd og lineære moduler.
• Innstøpingsmaskiner, die-castingsmaskiner, emballasjemaschiner, trykkmaskiner.
• Automatiserte produksjonslinjer, transportutstyr, materialehåndteringssystemer.
• Enhver generell automasjonsapplikasjon som bruker den klassiske BK-FK-koblingen.

VI. Valg- og bruksanvisninger

• Koblet valg: Må velge en FK-enhet med samme spesifikasjon som BK-fastenden (f.eks. BK12 koblet med FK12).
• Skråpindelmaskinbearbeiding: Det er nødvendig å maskinere en sperringsspor som oppfyller dimensjonelle krav på tilhørende posisjon på skruepindelen og bruke en kvalitetsfesteringsskive.
• Riktig monteringsretning: FK må monteres på enden av skruen lengst fra drivmotoren.
• Bekreft flytefunksjon: Etter montering, før alle festeskruene til slutt trekkes fast, bør man forsiktig prøve å aksialt banke skruepindelenden for hånd eller med verktøy. En liten aksial bevegelsesspill bør føles, noe som indikerer normal flytefunksjon. Deretter skal festeskruene strammes fullstendig.
• Unngå interferens: Sørg for tilstrekkelig plass nær FK-enheten slik at de interne komponentene kan gjennomgå en liten aksial glidning uten noe strukturell interferens.

FK-støtteenheten er den «klassiske» og «grunnleggende» modellen i verden av kuleiklings flytende ender. Den har kanskje ikke imponerende ny teknologi, men dens robuste firkantede flensstruktur, moden og pålitelig konstruksjon og utmerkede kostnadseffektivitet har sikret dens varige tilstedeværelse i industrien, og gjør den til «gullstandarden» som kombineres med BK-fastenden. Å velge FK betyr å velge en teknisk løsning som har bevist seg over tid, med minimal risiko og optimal kostnad, et grunnlaget riktig valg for å sikre langvarig stabil drift av utstyr.